Tidligere var det mange norske artister som holdt seg til norske plateselskaper, men slik er det ikke nødvendigvis lenger. Noen spiller fortsatt inn musikk i Norge, mens andre drar til utlandet. Hva har endret seg i plateindustrien de siste tiårene?
Større valgfrihet
For noen tiår siden var norske artister så godt som ukjente i utlandet. De spilte kanskje noen konserter i våre naboland, og solgte noen album der, men internasjonalt ble de sjelden lagt merke til. Dessuten sang de fleste norske artister på norsk, og da var det vanskelig å få platekontrakt i utlandet. Dermed spilte artistene inn musikken i Norge, og fokuserte på det norske markedet.
I dag synger mange artister på engelsk. Det gir dem større sjanse til å slå gjennom i andre land. I tillegg har det blitt mye enklere å bli lagt merke til. Artister kan legge ut musikken sin på nettet, og bli oppdaget på den måten. Det har også blitt enklere og billigere å reise til utlandet, og norske artister har langt flere valgmuligheter enn tidligere.
Internasjonal karriere
Stadig flere norske artister ønsker seg også en internasjonal karriere, og satser bevisst på dette helt fra starten. Da er det logisk å tenke at man enklere slår gjennom ved å bruke et utenlandsk plateselskap. Det er mulig å slå gjennom internasjonalt med et norsk plateselskap også, men få tør å ta sjansen. Artistene er redd de norske plateselskapene ikke tør å ta sjansen, for det er dyrt og risikabelt å lansere en ukjent artist på det internasjonale markedet. De store utenlandske plateselskapene har et anerkjent navn, og de har også et godt distribusjonsnettverk verden over, slik at de lettere kan lansere nye artister.
Norskspråklig musikk
Artister som synger på norsk holder seg likevel hovedsakelig til norske plateselskaper, selv om antallet plateselskaper har minket her i landet, som følge av nedleggelse eller sammenslåinger. Noen, som Spoontrain, har beholdt navnet og bruker det i andre sammenhenger, selv om de ikke lenger gir ut plater. Norskspråklige sanger har som regel et mer begrenset marked, selv om norskspråklig musikk tidvis har hatt suksess i utlandet.
